Tips og fakta

Vi operer med to byggemetoder: Laft og stavlaft. Lafteknuten er den viktigste delen når vi snakker om laft som konstruksjonsmetode. Med sent vokst, malmet og tørket furutømmer laftes hjørnene til perfekte knuter og sammenføyninger uten luftlekkasjer. Stokk for stokk stables horisontalt oppå hverandre med naturvennlig isolasjon mellom stokkene. Stokkene krysslegges slik at de ligger i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to mellomliggende veggene ligger en halv stokk høyde høyere. Hvis du vil lese mer om hva laft er så klikk her.

Ved stavlaft som byggemetode lafter vi horisontalt bunnsvill og toppsvill nøyaktig sammen som ei ramme med vertikale stolper i hvert hjørne. Deretter blir det reist en vanlig reisverkskonstruksjon mellom denne ramma.

Det er også mulig å kombinere konstruksjonene, laft og stavlaft. Dette kan for eksempel gjøres ved at man  velger hovedbygg i laft og «kobler» på en stavlaftdel i for eksempel stue eller kjøkkendel. Ofte bruker vi stavlaft på bygginger der vi skal ha spesielle vinkler eller store vindusløsninger. Det er også mulig å ha for eksempel stavlaft i første etasje og laft i andre etasje, eller eventuelt omvendt.

Lafteknuten vi bruker stammer fra en lafteknute som heter «Raulandslaft». Denne lafteknuten har røtter fra hundrevis av år tilbake og vi har tatt med oss det beste av våre forfedres erfaringer, men også videreutviklet den.

For at knuten skal bli ekstra tett og ikke gi luftlekkasjer så gir vi den en ekstra innvendig fresing som det legges et tettebånd i mellom. Med sent vokst, malmet og tørket furutømmer laftes hjørnene til perfekte knuter og sammenføyninger. Dimensjonen på tømmeret vi bruker er mest 8″.

Haukeli hytter og hus bruker kontraktstandard NS 3426B:2011. Denne bygger på  Bustadoppføringslova og Kjøpsloven.

Ja, vi utarbeider og sender byggesøknaden for dere dersom dere ønsker det.

Et laftet hus eller ei laftet hytte er et naturvennlig produkt med et sunt inneklima. Tømmer av massivt tre «puster» på en helt annen måte enn det bygninger i reisverk gjør. Det finnes ikke kuldebroer og plastprodukter som kan gi kondens og råte, og god luftfuktighet blir opprettholdt fordi de laftede veggene absorberer og avgir fuktighet.

Et laftet bygg holder også en jevnere temperatur pga tømmerets egenskaper med å lagre på energi i «tømmermagasinene» sine. Lamelltømmeret beholder også den naturlige «pusteevnen» ved å bruke et naturbasert bindemiddel som ikke frigir lukt eller andre skadelige artikler.

Ja. Tømmer som tilfredsstiller strenge kvalitetskrav gjør at bygningene siger minimalt og sammen med tette og solide lafteknuter gjør det at våre tømmerbygninger ikke har luftlekkasjer. Vi bruker naturbasert isolasjon og ikke dampsperre på våre hytter og hus. Dette gjør at bygningene får utnyttet solenergien på en svært effektiv måte. Tømmerets naturlige evne til å lagre på varmen gjør at vi kan si at laftestokkene fungerer som varmemagasin og utnytter solenergien. Med andre ord kan vi si at tømmerstokkene lagrer varmen for å gradvis å gi varmen tilbake til omgivelsene. Dette gir en behagelig temperatur som holder seg jevn og god over lengre tid. Om vinteren vil en laftet bygning holde seg varm lengre, og på en varm sommerdag kan vi si det motsatte, tømmeret vil holde seg svalt i lengre tid.

I tillegg til tømmerets unike egenskaper og det jevne inneklimaet sier vi også at det totale energiregnskapet viser at totalt energiforbruk er lavt for en laftet bygning sin livssyklus. En laftet bygning har lavere energibruk under produksjon sammenlignet med andre typer veggkonstruksjoner. Under produksjonsprosessen utnytter vi også alt trevirke ved at flis og avkapp brukes til produksjon av varmeengergi for å varme opp våre produksjonslokaler med et flisfyringsanlegg. Tuftet på erfaring og kompetanse vet vi at en laftet bygning kan stå i hundrevis av år dersom den blir tatt vare på. Når bygningens levetid er over, så er vegger og materialer nedbrytbare og kan enkelt gjenvinnes på en miljøvennlig måte.

I et laftet bolighus slipper krav om ventilasjonsanlegg. Innervegger i tømmer bidrar til et jevnt inneklima i alle rom.

Det er vanlig at Haukeli hytter og hus tar på seg jobben med å koordinere hele byggeprosessen. Da avtaler vi hva kunden ønsker og deretter tar vi koordineringsjobben mellom underleverandører, som rørlegger, elektriker, murere, grunnarbeid, byggesøknad etc. Vår erfaring er at dette er mest effektivt og ryddig for alle parter.

Nedenfor har vi skissert prosessen i korte trekk.

• Første møte eller telefon
• Møte, evt med befaring på tomten
• Tegning og tilbud
• Signering av kontrakt
• Oppstartsmøte
• Produksjon av tømmerkasse
• Montering på byggeplass
• Overtakelse

Les mer om byggeprosessen her.

I gamledager brukte de mose som tettningsmateriale mellom laftestokkene. I dag er det mest vanlig å bruke laftevatt, også kalt Polypropylen. Laftevatt er et anvendelig tetningsmiddel til mange formål innen byggebransjen, bl.a. til lafting av tømmer og plank. Laftevatt er en nålefiltet vare av polypropylenfiber. Fibrene er møll- og råtebestandige.

I selve lafteknuten bruker vi et tettebånd for å oppnå maksimal tetting. Dette båndet er et pustende produkt fra  IsoChemie. Ved å bruke dette produktet i motsetning til vanlig isolasjon, så bidrar det til et sunnere inneklima i bygningen og man unngår råte.

Siging er et begrep som ofte høres i forbindelse med lafting. Fagmenn sier at en laftet bygning «siger», det vil med andre ord si at veggene til tømmerbygningen ofte siger sammen når tyngden av tak og torv kommer på, men også når man begynner å ha varme i bygget.

Målet med en tømmerbygning er at den bør sige minimalt. Derfor lafter vi med godt tørket tømmer som tilfredsstiller bransjestandarden til Norsk Laft. Det er vanlig at veggene siger ca 1% ved lafting i lamelltømmer og ca 3% ved lafting i naturtømmer. Men for at «sigingen» ikke skal skape problemer så tar vi hensyn til dette når vi monterer dører, vinduer, trapper, kjøkkenskap og andre faste installasjoner på veggene.

Lafta bygninger består av massivt heltre og er i seg selv lite brannfarlige. På bakgrunn av dette er det svært sjelden det oppstår eksplosjonsartede branner. I tillegg tåler bærende konstruksjoner av tre å brenne svært lenge før de kollapser.

Vis likevel aktsomhet med ild og forebygg alltid branntilløp!

Sammenlignet med andre bygninger trenger lafta hytter og hus mindre vedlikehold enn andre hus. Men vi anbefaler likevel at dere viser litt omsorg og tar godt vare på hytta eller huset. På den måten kan dere ha glede av bygningen i flere generasjoner.

Et nylagt torvtak må vannes så det ikke blir tørt i etableringsfasen. Vi anbefaler regelmessig gjødsling og vanning det første året. Ugress som kommer på mange hyttetak skyldes i de fleste tilfeller tørke. Vi bruker frø som hører til faunaen i område bygningene står. På fjellet bruker vi for eksempel en høyfjellsblanding som tåler robuste og barske værforhold og som passer inn i høyfjellterrenget.

Massivtre er blitt mer og mer aktuelt. Massivtre, ofte kalt CLT (Cross laminated timber), er en svært stabil byggekomponent med høys stivhet og bæreevne. Massivtre element er krysslimte sjikt av planker som settes sammen til solide elementer. Plankene krysslegges 90 grader og har ulike tykkelser avhengig av bruksområde og funksjoner som prosjektet krever.

Massivtre element monteres effektiv og kan brukes i ulike bærekonstruksjoner. Vi kan også gjøre utsparinger til vann, kloakk, el., ventilasjon osv.

Massivtre blir ofte brukt til offentlige bygg, boliger, leilighetskomplekser osv, men har også blitt mer og mer populært i hytter og hus. Det finnes mange leverandører som leverer i stor- skala, som f eks Splitkon, mens Haukeli hytter og hus kan levere til de mindre aktørene som ønsker massivtre i mindre bygg, hytter, hus og bæresystem. Vi kan levere bearbeida element til både proffe og private. Tre er fremtidens byggemateriale! Snakk med oss om muligheten.